Jeg maler metaforer. Spørsmål om hva symbolene betyr dukker ofte opp. Og ja, jeg vil at du skal finne din egen historie i maleriet. At det får speile det som skjer i deg… Men jeg deler gjerne hva som levde i meg da jeg malte det.

Da jeg malte «A Whispered Warning», handlet det om intuisjon. Om alle de gangene jeg har kjent signalene tidlig. Små skift i energi. En nesten usynlig uro. Den stille stemmen som vet, mens hjernen fortsatt argumenterer.

Kampen mellom sjelen og fornuften. Hjertet og hjernen.

Hegra som balanserer på egget med en sprekk i, er selve øyeblikket. Noe er allerede i gang. Noe sårbart. Noe nytt. Hun står helt stille i det gyldne indre landskapet, omgitt av hvite, organiske linjer som beveger seg som usynlige strømmer. Slik opplever jeg intuisjon. Ikke høylytt. Men levende. Organisk. Omsluttende.

Over henne vokser en naken gren med et rødt eple. Kunnskap. Erfaring. Alt vi tror vi vet. Eplet ser perfekt ut, men larvene som kryper ut minner meg om at ikke alt som fremstår riktig, faktisk er sunt. Kroppen merker det lenge før vi vil innrømme det.

Fra nebbet hennes henger et lommeur. Tid er alltid en del av varslet. Det finnes et lite vindu der jeg vet. Der svaret allerede finnes i meg. Spørsmålet er om jeg handler mens jeg fortsatt har balansen.

Hegra har blikkontakt med en monarksommerfugl som vil formidle noe. Rundt henne flyr flere. Noen løfter seg. Noen ligger døde på bakken. For meg symboliserer de konsekvensene av valg. Transformasjon når jeg lytter. Stillstand når jeg ikke gjør det.

Dette var mine tanker da jeg malte.

Men jeg håper det lander i deg, på din måte.
I det som skjer i livet ditt akkurat nå.

Lytter du?